Det har vel aldri i Hajduks historie hendt at vi har blitt så rundspilt noengang. At vi stod igjen som vinnere etter denne kampen fatter vi ikke enda. Kiev var kanskje turneringens beste lag, og et sant mirakel fant sted på Rivercamp Stadion søndag ettermiddag.

Ukrainerne hadde ladet opp til kampen ved å være i skyggen hele dagen og hadde et stort støtteapparat i ryggen. De hadde profesjonelle oppvarminger og vi tenkte før kampen at vi var heldige som fikk møte et slikt godt lag. Vi bestemte oss uansett for å gi alt og mere til, og de skulle iallefall ikke få noe gratis. Ukrainerne trillet ballen kjapt og det var uhyre vanskelig å følge dem. Kjappe kombinasjoner, meget habile tekniske og godt organiserte bakover. De skapte farligheter på løpende bånd og scoret på corner etter rundt ti minutter. I perioden som fulgte produserte de noen vanvittige sjanser. Vi hadde et par halvsjanser, men det var klasseforskjell på lagene. Gradestokken lå like under 40 og de fleste av oss var nær dehydrering. Kampen skulle vare i 25 minutter, og ti sekunder før slutt får vi frispark på midtbanen. Ballen klinkes inn i ukrainernes felt og etter klabb og babb havner den hos Andreas som setter den mellom bena på keeper. Da stod det 24 minutter og 59 sekunder på klokken, og kampen ble blåst av umiddelbart etter scoringen. Det gikk direkte til straffespark-konkurranse, og straffene var fra ti meter. Først tre straffer hver der begge lags spillere brenner sine etter til dels glitrende keeperspill av Olav og den ukrainske keeperen. Så bommer ukrainerne på sin ekstrastraffe og Bilic gjør seg klar. Resten av laget samles i ring for å søke hjelp fra høyere makter. Og det får Hajduk. Den settes i målet til venstre for keeper og ville jubelscener er et faktum. Hajduk har vunnet sin ellevte straffekonk på rad! Vi kan ikke tro det som har skjedd. Makan til ufortjent seier skal man lete fra Bergen til Akropolis for å finne. Vi er dermed klare for semifinale hvor det greske storlaget Ionihos venter.