Vi hadde fordelen av å møte latvierne like etter at de hadde spilt en forrykende semifinale mot Alpha fra Russland. Selv om de rundtspilte russerne tapte de 1-2. Vi bestemte oss for å gå knallhardt ut.

De første ti minuttene var det to jevnbyrdige lag som kjempet et fint slag. Så skjer nok en markeringssvikt og 1-0 til latvierne. Selvsagt er det ikke lett å markere ut så gode spillere, men det som har vært varemerke til Hajduk fikk seg en kraftig ripe i lakken i Hellas. Etter drøye ti minutter utligner vi til 1-1 etter et innøvd frisparktrekk. Olav skaper kaos i feltet, Eirik løper seg fri og Bilic serverer Eirik som setter den i tom kasse og 1-2. Rundt halvveis får latvierne et heldig mål på et tunellskudd som vår keeper ikke ser utgangen av. Det har vært mange frispark så langt i kampen, og latvierne lager det sjette for kampen. Bilic prøver seg fra timetersmerket men deres keeper redder sikkert. I stedet for 2-2 går latvierne direkte opp til 3-1. Et par minutter gjentar det hele seg. Vi får timetersstraffe. Deres keeper redder mesterlig Eirik Mellas gode forsøk. I stedet for 2-3 går latvierne direkte opp til 1-4. Som ikke det er nok, får vi et ordinert straffespark etter at deres keeper feller Olav Gisle inne i straffeboksen. Han formelig ligger i vinkelen og redder Bilic sitt forsøk. I siste sekund setter de 5-1 fra egen banehalvdel når vi spiller med aktiv keeper. Morsomt å møte et så spillende og bevegelig lag som latvierne var, men surt å få så stygge sifre når det ikke gir et helt riktig bilde av kampbildet.